I dag skinte sola for en gang skyld og siden Espen og jeg var så heldige å få passe huskyvalpen Scarpa (ca 4mnd) ble det dagstur på skogen (de sier "on the Forest" her når de snakker om aktivitet i New Forest så jeg har bare rappa det).
Aller først syns Scarpa det var dritskummelt med hest og bjeffet og holdt på. Det overrasket oss veldig fordi han tilbrakte sine første to måneder på en gård, men da har han enten glemt at hester finnes eller så hadde han ikke så mye kontakt med dem som liten allikevel. Derfor ble det en liten tilvenningsfase først hvor Juniblest sto og spise gress, og Scarpa kunne luske rundt han i eget tempo. Vi passet på å bestikke han ganske grundig med godbiter og Juniblest hjalp til med å være sitt vanlige, rolige jeg. For Scarpa var det mye mindre skummelt å snike seg opp bakfra og siden jeg veit hvor glad Juniblest er i hunder og hvor rolig han er rundt dem uansett hva de gjør fikk han lov til å gjøre det til han følte seg tryggere og gradvis kunne snike seg opp langs siden og til slutt fram til hodet.
Ute på tur gikk det ikke lang tid før Scarpa var komfortabel med å gå sammen med Juniblest og da vi kom inn mellom trærne i skogen bak Whitemoor slapp vi han løs. Han fikk litt raptus, men holdt seg i nærheten slik han pleier. Huskyer har rykte på seg for å stikke av, men så langt har Scarpa vist lite planer om denslags - selv når han møter ekorn, andre hunder og løse ponnier.
Jeg red barbakk i et kombihodelag som kan fungere som grime og hodelag, og siden jeg visste at dette kom til å bli en dassetur la vi like gjerne hele bittet hjemme. I mine øyne blir dette da en sidepull ;)
I lunsjpausen eksperimenterte Espen med å ri mot en grein, ta tak i den og la Juniblest gå videre med stor suksess og jeg fikk noen bilder vi lo godt av etterpå. Som belønning fikk Juniblest lov å gå løs, han også, store deler av turen videre. Så lenge det ikke er noe fristende gress å stoppe for tasser han etter, han. Jeg måtte ta han inn igjen da vi møtte noen ponnier som går løse her som sauene på fjellet hjemme, fordi de kan ha sykdommer og kan finne på å jage hverandre på lek eller alvor, men han gikk faktisk løs minst halvparten av turen. Sånt tull som det der gjør meg stolt som en hane! =D
Det er mange, mange meninger om sånt, men for meg er det bevis nok at de fleste hester som får oppleve litt forskjellige situasjoner og får litt frihet og tillit ender opp som superstødige gamper. Jo, og så må man være tydelig i kroppspråket og jobbe med lederskap (les: ikke nødvendigvis dominerende. Den beste sjefen din var/er h*n som er tydelig på hva som kreves av deg, gir cred for god jobb og som du veit du kan komme til om det er noe - ikke den bølla som bare kjefter og som får deg til å grue deg til å gå på jobb. Stor forskjell på redsel og respekt!).
Bilder!
Gutta spiser lunsj:
Og så fikk jeg noen nydelig bilder av Espen og Juniblest:
Scarpa syns Juniblest var akkurat så skummel at han gjerne fikk raptus akkurat når han nesten turte å snuse på ham..
Espen og treet:
Her tusler vi sammen, gutta og jeg:
Juniblest visste om en bedre vei hjemover så han endret brått retning..
Han ble hanket inn og måtte gå "i bånd" en stund før han fikk prøveløslatelse =)
Scarpa
Juniblest kommer ruslende etter over broa
Vel framme ble det mat =)
Cheers!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar