Litt random bilder og hva jeg mener om "talent"

Noen dager er bare ikke egnet til å ha forelesninger på... Været som var så nydelig i helga har funnet ut at det skal bli her og sola skinte så godt at Torun og jeg bestemte oss for å kjøpe is i den to timer lange pausen mellom obligatorisk lunsjkonsert og forelesning i "musikk som yrke". Iyad (gitarist, mandolinist, pianist og sånt i bandet) syns vi er rare som skal ha is bare sola såvidt titter fram, så vi funderte en stund på om is er en litt sånn skandinavisk eller norsk ting. Godt er det uansett!

Sommeren er på full vei inn i Sør-England og her er et dårlig mobilbilde av årets første humledronning på jakt etter nektar og greier for å begynne å produsere flere humler og lage et helt bol:

Bandet var også i studio for et par uker siden for å spille inn Ravnene til en av Iyads oppgaver og da sørget jeg for å få Gavin (trommisen vår) til å ta noen bilder =) Jess, det var første gang i et ordentlig studio med glassvegg og greier!

Og så føler jeg for å pepre bloggen med min første "rant". Nesten. Litt sterke meninger, bare:

Dagens forelesning gikk ut på noen praktiske ting om hvordan man best underviser i musikk og jeg kjente jeg ble ganske irritert over hvordan foreleseren hele tiden snakket om at man må holde ut med elever med lite talent i starten før man kommer til et nivå der man kan velge og vrake litt. For meg virket det ikke som om han skilte på mangel på talent og det faktum at mange elever er nybegynnere og trenger litt tid på å bli vant med alt sammen, og jeg kjenner det provoserer meg at så mange bare avslår folk om de ikke mestrer noe med én gang. Jeg brukte et år bare på å komme meg opp til toppen av klatreveggen i St. Mary's (den er ca 5 meter), men jeg får stadig høre at jeg er en teknisk god klatrer. Det ville ingen sagt for et år siden! Samme gjelder med utviklingen min både som sanger og rytter - jeg må lære det og det går ikke med sjumilsteg, men jeg er da på et nivå der jeg mestrer det ganske så godt. Om jeg hadde blitt avfeid i begynnerfasen fordi jeg ikke fikk det til kunne jeg jo aldri blitt god!

Jeg tror på at noen har talent. Arthur Kottas (fantastisk rytter, sjekk han ut på google) har talent. Yma Sumac har/hadde selvfølgelig talent med sine 4-5 oktaver, og Chris Sharma har talent der han klatrer ruter så og si ingen andre klarer. Men for meg er talent bare gode fysiske og/eller mentale forutsetninger, og noe som kan læres bort til alle og enhver til en viss grad. Espen har forklart meg hvordan forskjeller i hvor sener er festet kan bety vanvittig mye i klatring på grunn av vektstangsprinsippet og fysiske lover, men det betyr ikke at en uten "talent" aldri kan klare krevende ruter. Det betyr at vedkommende må jobbe hardere for det og derfor kun trenger å være ekstra sterk i viljen.

Med ridning er det mye fysikk, men også mye "body awareness" og koordinasjon. Dette kan læres. Jeg lærer det av Elaine Butler gjennom en metode utviklet av Mary Wanless - Ride With Your Mind. Gjennom mentale bilder lærer vi å bruke kroppen slik Arthur Kottas og Laura Bechtolsheimer gjør det.

Samme med sang. De som har talent der har ofte bare en bedre naturlig forståelse for pust og bedre koordinasjon i de musklene som kreves for sang. Mye av det er finmotorikk i ganen! Men det kan læres - jeg har lært det siden jeg var 16 og alle som kjenner meg kan vitne om at jeg ikke var noe å høre på før jeg begynte å ta timer. Nå er jeg demotivert og øver ganske lite, men i perioder hvor jeg har vært flinkere har jeg fått 5 på eksamen. Det syns jeg duger for en som ikke har "talent".

En annen ting foreleseren sa var at en musikklærer bør ha talent. Det er jeg IKKE enig i. Ingen lærer bør ha talent fordi det da ofte fører til en sånn "jammen, dette er jo lett"-holdning som ikke duger hvis eleven sliter. Hvis ikke læreren selv har lært seg alt fra bunnen og bygget på, stein for stein, er det mye vanskeligere for h*n å forklare eleven hvordan det gjøres. Tenk deg å lære et romvesen å kommunisere med øyenbrynene! Spesielt hvordan man viser medfølelse - jeg tror ikke jeg kunne forklart noen hvordan de gjør det bortsett fra å vise det og ofte er ikke det nok i en læringssituasjon.

En lærer kan godt ha talent, men jeg syns det er feil å si at det er en forutsetning. En lærer må kunne det som læres bort, men jeg tror de lærer bort best når de har slitt seg gjennom hele byggefasen selv. Jeg tror jeg er flinkere til å lære bort (det jeg forstår) av matte enn jeg er til å lære bort språk, for å si det sånn.

Og så liker jeg å trekke fram humla der den flyr selv om naturlovene sier at den ikke kan. "Det brykke meg, jeg vil fly!" sier humla. Den som vil får det til!

Cheers!