Berserk

Jeg er en av de som støtter Jarle Andhøy og håper at Berserk fortsatt flyter. Så langt er det én ting som sier motsatt og det er nødpeilesenderen. Redningsflåten kan helt fint ha blåst av dekk under stormen (derfor er tauet slitt over og ikke kuttet), og de har ikke funnet vrakrester fra selve skuta. Som Andhøy selv sier var leteforholdene så gode at de fant vannposene fra redningsflåten. Ville de ikke også da ha kunne funnet kopper og kar eller annet vrakgods fra Berserk om hun gikk ned?

Jeg ser på facebookgruppene om saken at fler og fler gir opp håpet mens tiden går, men jeg leser David Mercys bok fra Andhøys første tur til Antarktis for tiden og der er det snakk om opp til seks ukers seiling fra isen til tørt land. Det er riktignok fra the Antarctic Peninsula til SørAfrika, men Rosshavet er enormt og avstandene derfra er pent sagt store. Faktisk er det omtrent like langt fra Rosshavet til New Zealand som det det er mellom Peninsulaen og SørAfrika: http://www.worldatlas.com/webimage/countrys/an.htm

Det betyr at jeg ikke gir opp håpet før det har fått minst to måneder - så får folk heller bare kalle meg naiv. 'Being a bit naive is what I call hope'. Det er mitt eget hjemmelagde motto.

Når det gjelder om Jarle Andhøy har gjort noe galt eller ikke vil jeg for det første si at han har ingenting med den mulige ulykken å gjøre. Dette forklarte han i Aktuelt på nrk1, 9.mars (søk etter det på nett tv). For det andre har han tydeligvis somlet med papirarbeidet, men jeg mener at det ikke betyr noe som helst når det går cruiseskip ned der hele tiden. Cruiseskip er noe av det styggeste som finnes mot naturen (mulig jeg lager en blogg om det en dag?) og hvis dette Polarinstituttet virkelig brydde seg om miljøet hadde de gjort cruiseaktivitet der nede strengt forbudt. De kan sikkert sperre Andhøy inne og alt det der, men for meg likner dette på målet til en jeg gikk i klasse med på videregående - han drømmer om å gjøre det han kan for å bli dømt etter blasfemiparagrafen fordi det er noe av det latterligste han veit om. For meg blir anmeldelsen av Jarle Andhøy patetisk show off av nitriste biceps...

Jeg føler også for å legge til en Native American versjon av diktet 'Do not stand at my grave and weep' fordi jeg selv er glad i vakre ord i tunge stunder..

I give you this one thought to keep -
I am with you still - I do not sleep.
I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow,
I am sunlight on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.
When you awake in the morning's hush
I am the swift, uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not think of me as gone -
I am with you still - in each new dawn.

Dere er alltid velkomne hjem, gutter!