søndag 31. juli 2011

Terrorangrepene og alt det vakre i ettertid

Jeg har ikke akkurat kastet meg over bloggen for å skrive nå, men jeg tenker selvfølgelig masse på det som har skjedd. Faktisk har jeg ingenting å tilføye av hva som blir sagt av vakre ord og handlinger akkurat i disse dager, jeg bare sitter og føler på hvilken vakker befolkning Norge er så heldig å ha, det samholdet vi har. Jeg er rørt.

Personlig har jeg ikke mistet noen i dette, men jeg føler selvfølgelig med alle de som har det.

"Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårane for deg. Du må grina de sjølv, men eg vil grina med deg. Eg vil grina med deg".

Jeg er en av de som har valgt å bruke blant annet det norske flagget som symbol for dette og samholdet vi nå ser, og jeg mener at flagget er fargerikt fordi landet vårt er det. Nidinger skal IKKE få tilrane seg den betydningen og gi oss en kvalm følelse når vi ser vårt eget flagg!
På den annen side fikk jeg påpekt for litt siden at årsaken til at mange reagerer på flaggbruken er at den begynte allerede før vi visste at gjerningsmannen var en etnisk nordmann, og det synes jeg er kvalmt. Det norske flagget skal symbolisere 'alle oss' og ikke 'vi og dem'.

Om ikke annet har vi i bandet bestemt at vi skal gjøre Til Ungdommen på den neste konserten vår for å hedre alle som er berørt av dette.

fredag 1. juli 2011

Ute på havet

Enda en natt aleine
Kaldt og vemodig
...og ensomt

Ute på havet er du lykkelig
men glem ikke meg som venter på deg

Vær varsom, min elskede
for du har hele mitt hjerte med deg i skuta
Jeg tenker lenge på deg før hodet får hvile på puta
Og det er natt