Being a bit naive is what I call hope: Noen tanker etter Spaniatur =)

Da har jeg kommet hjem (natt til tirsdag) og endelig fått satt meg ned for å blogge litt etter å ha rydda leiligheten for familiebesøk. Aller først - jeg kan ikke tro hvor feit Juniblest har klart å bli på ei uke fri!! Han har faktisk begynt å fylle fettlagrene foran skuldrene og på nakken, men jeg har rukket to relativt harde turer siden jeg kom hjem og skal se om jeg rekker å tyne han litt på banen i morgen. Vanvittig næringsrikt høy + spirende gress i mendger + sju late dager = katatrofe!

Men nok om det, nå skal jeg skryte uhemmet av meg selv og alt jeg har oppnådd i Spania..

Først og fremst har jeg blitt komfortabel med høyder fra 20-30 meter omtrent. Høyeste jeg har klatra på én taulengde var omtrent 28 meter og jeg ble ikke annet enn nervøs - en enorm forandring fra da jeg hulket meg opp en 14 metersrute i Portland =D

Jeg tror det er litt på grunn av at veggene i Spania er vanvittig gode, inviterende og med gode tak for både hender og føtter, og litt fordi guiden vår, David, var en pensjonert militærmann (jeg nevner ikke tittel for jeg har ennå ikke peiling på hva som er høyest opp, men han hadde kommet langt i det systemet der). Hvis jeg begynte å tvile og var på vei inn i frysemodus var det udiskutabel kommando om 'shut up and climb!' og da ble jeg liksom snappet ut av fobien. Jeg tror det var det som skjedde. Og så er David rå på å presse akkurat hardt nok uten å kreve ting man overhode ikke er klar for. Jeg skylder han vanvittig mye etter denne uka her!

Ting jeg har oppnådd er:

- blitt komfortabel med høyder nesten på lik linje med 'vanlige' folk (dvs jeg blir nervøs etter 15-20 meter, men friker ikke ut før etter 30-40)

- klatret en multi pitch! Tre taulengder og totalt var ruta 70 meter ca, med en travers (man går sidelengs) og en rapell ned på 60 meter. Her kan man pent si at jeg var redd. Jeg skulle tatt det opp på video! Mye snørr, tårer, brøling og banning på tak jeg ikke følte meg trygg på og stakkars Espen som sikret meg.. Men jeg gjennomførte og vil gjøre det igjen =D

- har ledet en rute utendørs. Da var jeg også redd igjen, men jeg føler at det er mer reell frykt fordi fall på led kan resultere i brukne bein og knuste føtter... Jeg har ikke råd til å skade meg mens jeg klatrer for da tror jeg motet mitt takker for seg =s Så neste gang jeg skal lede blir innendørs på Calshot, tenker jeg!

- har klatret 5+ for egen maskin og blitt mer eller mindre batmanet (dratt) opp flere 6a-ruter. Neste mål teknisk er å kunne klatre 6a helt selv!

- blitt mye mer komfortabel med å rapellere ned igjen =)

Og nå - bilder! Kommer fler når Espen har sett seg lei av å haike i Frankrike og tar med sitt litt mindre kamera hjem igjen - alt fra multi pitchen er der, for eksempel.

David, slavedriveren =)