I det siste har jeg gått og tenkt på hva det egentlig er jeg får mest av gjennom å drive på med hest, og der jeg vanligvis har tenkt på at hesten er en venn som alltid er der har jeg nå oppdaget en selvfølgelig ting som jeg ikke har tenkt på før: mestringsfølelsen!
Det slo meg som et lyn at det er det mest dominerende positive aspektet ved å være hestejente, for uansett hva man har gjort den dagen vil man sitte igjen med følelsen av at man har klartnoe. Mer eller mindre bevisst. Det finnes selvfølgelig dager hvor ikke alt gikk som man ønsket, men det er skjelden det er flest av dem og selv da har man gjort noe som har gitt mestringsfølelse om det så bare er å møkke ut av boksen eller børste hesten til den skinner.
Før man får sin egen hest ligger mestringsfølelsen i å finne et felleskap og vennskap i et så stort dyr, klare å håndtere og ri det, overkomme redsler - først frykten for hest, så å løfte beina for å skrape høvene, så å sette seg opp, trave for første gang etc. Lista blir lang og læringskurven er bratt i starten! Ja, den er bratt hele tiden forsåvidt - mestringsfølelse.
Etterhvert får man kanskje hest på fôr og mer ansvar. Tilmålt ansvar = mestringsfølelse. Man kan være aleine med hesten, gjøre mer som man vil (innafor eiers betingelser og hestens ve og vel) og ta flere avgjørelser.
Og så kommer dagen man får egen hest. Mestringsfølelsen kommer i de helt praktiske tingene som å sette opp gjerder, vaske vanntrauet, møkke stallen hvis hesten står inne og beitet hvis hesten står ute. Og mestringsfølelsen kommer i hvordan hesten er - om pelsen er blank, om hesten er rolig og veloppdragen, om den er i passe hold, hvis barfot om høvene er sterke og fine, hvordan den presterer på bane eller tur. Alt hesten blir etter at du får den gjenspeiler hva du som eier gjør. Dette kan selvfølgelig slå bakut i situasjoner hvor hesten blir syk, blir for feit eller for tynn, man ikke har tid til å trene etc, men det kan alltid rettes opp i og når man gjør det får man mestringsfølelse. Masse!
Jeg tror det er derfor jeg ikke kan slutte med hest. Jeg klarer faktisk ikke å finne noen andre arenaer der jeg oppnår så mye mestringsfølelse på så mange plan samtidig. Kanskje fordi jeg får det mest når jeg tar vare på noe som lever og ser at jeg gjør en god jobb?
Cheers!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar