Lang historie kort pekte hun ut noen symptomer som kan tyde på at Juniblest er diabetisk og dette gikk dypt innpå meg fordi det som oftest kommer av overvekt som igjen er noe vi mennesker er skyld i. Som det er nevnt tidligere i bloggen har jeg prøvd å slanke ham tidligere, men jeg har ikke tatt vektproblemet hans alvorlig nok og fikk en skikkelig oppvekker av min barfottrimmers mistanker. Jeg tilbrakte kvelden i tårer foran dataen mens jeg gjorde masse research og har både kommet fram til effektive løsninger og at Juniblest kun har noen symptomer på diabetes, og at disse kan komme av at han er overvektig. Om jeg klarte å plukke ham opp i siste liten vil det være en enorm lettelse og hvis ikke vil han uansett måtte leve som om han har det fordi han er en ponni og de har mye lettere for å legge på seg enn hester. Generelt sett.
Juniblests livsstil består nå av å gå med gressemaske 24/7 og å bli ridd minst 1,5-2 timer hver eneste dag.
Når jeg skal hjem for å jobbe i sommer har jeg ordnet barnevakt, og når jeg begynner å studere igjen til høsten skal jeg sørge for fôrrytter til de dagene jeg ikke får tid til å ri selv. Treningen består mest av en skikkelig powerwalk fordi han da både varer lengre og brenner unna mer fett enn om vi kun hadde galoppert, og av hurtig trav fordi han også må få opp pulsen. Det blir bakker, vassing og galopp der det passer seg, og selvfølgelig får jeg sneket inn litt dressur en gang i blant også :) Gjennom dressur bygger han mer muskler som vil hjelpe ham med å brenne unna fettet. Hemmeligheten er variasjon for å være sikker på at jeg får dekket alle hans behov uten å påføre den stakkars hesten slitasjeskader, pluss at jeg ved å trene forskjellige ting gjør at han kan trene hver dag selv om han er sliten fra dagen før. Hvis han for eksempel er støl i bakbeinsmusklene etter dressurtrening vil en god skritte-/travtur med litt intervaller være fint fordi han da blir varm uten å tære mer på de såre musklene.
Sånn så Juniblest ut 6.juni - før og etterbilder kommer etterhvert som tiden går og kiloene renner av :)
Og i dag fikk jeg en bekreftelse på at jeg gjør iallefall noe riktig i treningen hans - vi fullførte vårt beste distanseritt så langt! Denne gangen var det 20 kilometer og vi fullførte på 2 timer og 3 minutter. Juniblest hadde masse å gå på da vi kom i mål og veterinærkontrollen viste en puls på 46 slag i minuttet - nøyaktig det samme som da vi begynte rittet! Vi kom peisende inn over målstreken og så skrittet jeg ham av i omtrent 25 minutter - den pulsen må ha blitt halvert på den tiden for han pustet ganske tungt da jeg hoppet av =)
'Jeg snører min sekk, jeg spenner på meg spenna for å ha over brystet så det ikke skrangler så fælt':
Juniblest venter utålmodig på meg og våre nye venner Chico (hest) og Cherry (rytter):
Like før målstreken, glade og fornøyde:
Lykkelig ponni og stolt rytter krysser målstreken:
Enda lykkeligere ponni får en velfortjent 'rullings' i den ene sandflekken jeg kunne finne:
Fornøyd gutt marinert i safran...
Cheers!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar